2 Kapittel 1: En analyse av Aḥmadiyyah-gruppens trosoverbevisning

2.1 Introduksjon

Denne delen presenterer kort hovedkonseptene i forskningen. Den diskuterer også forskningens bakgrunn og opplyser om problemstillingen, målsetninger, forskningsspørsmål og viktigheten av boken.

Aḥmadiyyah-gruppen har institutter som forkynner deres trosoverbevisning i både muslimske og ikke-muslimske land. Medlemmer av dette trossamfunnet forsøker kontinuerlig å engasjere seg i diskusjoner med muslimer, spesielt med de unge – som er islams fremtid. Dette gjøres bevisst på grunn av unges begrensede kunnskap om religionen og mangel på praksis. Begge faktorene er relevante, for Aḥmadiyyah-gruppens trosoverbevisning presenteres for de unge som en muslimsk trosoverbevisning; dermed kan de besøke deres tilbedelsessteder for å be og lære mer om Aḥmadiyyah-gruppens religion. Mangelen på kunnskap betyr derfor at de skriftlærde må øke bevisstheten om den sanne trosoverbevisningen angående profetskapets avslutning.

Det finnes lite norsk litteratur som tilbakeviser Aḥmadiyyah-gruppens trosoverbevisning. I 2011 åpnet bevegelsen sitt største tilbedelsessted i de nordiske landene. Dette bidro til å tiltrekke flere folk, det gjorde det lettere for Aḥmadiyyah-gruppen å spre sin trosoverbevisning og ga dem muligheten til å øke størrelsen på deres samfunn. Faktisk bruker noen muslimer som ikke tilhører gruppen, dette tilbedelsesstedet på grunn av bygningens utseende og tilgjengelighet. Det er viktig for muslimene å forstå hvorfor de skriftlærde tilbakeviser Aḥmadiyyah-gruppens tro og ikke er enige i at muslimer skal forrette sine tidebønner sammen med Aḥmadiyyah-gruppen.

2.2 Målsetninger og forskningsspørsmål

For å belyse misforståelsene skapt av Aḥmadiyyah-gruppen, har forskningen som mål å besvare følgende forskningsspørsmål:

Hvordan oppstod denne fitnah (religiøs prøvelse), og hvordan påvirker den muslimene?
Hvorfor påstod al-Qādiyānī å ha del i profetskapet, og hvem var hans målgruppe?
Hva var al-Qādiyānīs strategi for å påstå å ha del i profetskapet?
Hvorfor tilbakeviste de muslimske skriftskriftlærde al-Qādiyānīs filosofi?

Målet er å bruke autentiske kilder for å tydelig etablere en nøyaktig forståelse av Aḥmadiyyah-gruppens trosoverbevisning. For å besvare forskningsspørsmålene vil vi gjøre følgende:

Å undersøke bakgrunnen til grunnleggeren og identifisere hans hovedstøttespiller.
Å bekrefte at det fantes en skjult agenda bak al-Qādiyānīs påstand.
Å finne ut hvilke flere steg al-Qādiyānī tok for å nå sin endelige påstand.
Å analysere behovet for å motbevise al-Qādiyānīs filosofi ved å sammenligne de skriftlærdes standpunkter.

2.3 Metode

I denne forskningen ble en kvalitativ tilnærming brukt for å oppnå en omfattende forståelse av de primære årsakene, trosprinsippene og motivasjonene, samt å gi innsikt i problemstillingen. Hovedfokuset er å gi en logisk forklaring, sikre at argumentene og konklusjonene er rasjonelle, og basere alle metoder på fornuft. Denne delen forklarer forskningsdesignet og tilnærmingen til datainnsamling og analyse.

2.3.1 Forskningsdesign

Et høykvalitets forskningsdesign sikrer troverdighet og datapålitelighet (Yin, 2003, s. 33). Vi fokuserer på å utdype de primære bekymringene knyttet til den muslimske trosoverbevisningen og Aḥmadiyyah-gruppens ideologis påvirkning på muslimene og misforståelsene skapt av Aḥmadiyyah-gruppen. Hvorfor er det viktig å utdype dette emnet og oppnå en dypere forståelse av den sanne trosoverbevisningen? Forskningen undersøker argumentene fra begge sidene (dvs. muslimer og Aḥmadiyyah-gruppen) og forklarer dem i henhold til deres kontekst og betydning. Dette målet vil bli oppnådd ved å samle, verifisere og produsere bevis fra fortiden for å etablere fakta, for deretter å kunne forstå tidligere hendelser og ideer og dermed vurdere, forsvare eller motbevise en teori. Forskningen benytter derfor et historisk forskningsdesign, supplert med en komparativ og kritisk-analytisk tilnærming for å sammenligne argumentene fra begge parter og vurdere deres gyldighet i lys av historiske og teologiske kontekster.

Historisk forskningsdesign refererer til den systematiske innsamlingen og evalueringen av data for å illustrere, klargjøre og få innsikt i tidligere hendelser. Dette forskningsdesignet krever at forskeren konstruerer fortidens hendelser så fullstendig og nøyaktig som mulig. Hensikten er å gjøre folk bevisst på fortidens hendelser, slik at de kan lære av historien og bruke denne kunnskapen i nåtiden. Det komparative designet gjør det mulig å sammenligne ulike perspektiver eller grupper for å identifisere likheter og forskjeller i argumentasjon og forståelse. Det kritisk-analytiske designet legger vekt på en grundig vurdering av eksisterende påstander og teorier for å kunne forsvare eller motbevise dem på et faglig grunnlag.

Stegene som er involvert, er å identifisere problemet og finne relevante kilder, som dokumenter og muntlige uttalelser. En primærkilde bør ha blitt produsert av noen som var direkte involvert i hendelsen som beskrives, mens en sekundærkilde er produsert av noen som har fått kunnskap om hendelsen fra en annen person. Designet som blir brukt i denne forskningen benytter en teoretisk modell for innholdsanalyse for å forstå store mengder data.

Litteraturen som ble undersøkt i denne forskningen, ga den kontekstuelle bakgrunnsinformasjonen som var nødvendig for å forstå og tolke forskningsproblemet på en mer fullstendig måte. Faktisk styrket begrensningene ved den historiske designmetoden denne forskningen, ettersom det ble stilt krav om at kildene måtte være både autentiske og gyldige.

Ved å stole på dette forskningsdesignet, søkte forskningen å skille mellom al-Qādiyānīs trosoverbevisning og den muslimske trosoverbevisningen.

2.3.2 Forskningsmetode

Innholdsanalyse var det beste valget for å besvare forskningsspørsmålene. Selv om det finnes flere analytiske metoder, hjalp denne tilnærmingen med å avgrense forskningsomfanget, noe som gjorde det mulig å undersøke ett spesifikt teologisk spørsmål. Intervjuer ble også vurdert, men den svake interreligiøse dialogen mellom muslimer og Aḥmadiyyah-gruppen utgjorde en barriere; denne barrieren kunne potensielt ha ført til flere forskningsvansker enn svar. Følgelig ble innholdsanalyse valgt for å analysere Aḥmadiyyah-trosoverbevisningen i lys av Koranen, profetiske tradisjoner og konsensus. Denne tilnærmingen ga også svaret på forskningsspørsmålene. Problemet som ble undersøkt i denne forskningen omhandlet ideologien og misforståelsene skapt av Aḥmadiyyah-gruppen.

Det finnes mange metoder som kan brukes for å analysere en tekst. Ettersom fokus for denne forskningen var på profetskapets avslutning og de viktigste tankene som ligger til grunn for filosofien til Aḥmadiyyah-gruppens grunnlegger, var den mest egnede løsningen å analysere innholdet i tekstene ved hjelp av tilnærmingen beskrevet av forskere. Innholdsanalyse fokuserer på innholdet, og dermed er det i samsvar med meningen som formidles av teksten.

2.3.3 Kilder til data

Det ble lagt vekt på å samle primærdata; denne tilnærmingen gjorde det mulig å besvare forskningsspørsmålene. De primære dataene bestod hovedsakelig av al-Qādiyānīs uttalelser og klassiske skriftlærdes tolkninger av disse ordene. Med andre ord konsentrerte forskningen seg om de klassiske skriftlærdes metodikk for å motbevise denne fitnah.

De sekundære dataene ble samlet fra ulike dokumentasjonskilder, som fysiske biblioteker, digitale databaser og andre forskningsverktøy.

Den mest effektive måten å besvare et spørsmål på, er å være kjent med primærkilden. Av den grunn utgjorde bøkene til al-Qādiyānī primærkildematerialet. For å motbevise al-Qādiyānīs trosoverbevisning, undersøkte jeg naturlig nok hans skrifter og uttalelser, sammen med historier om ham. Alle disse dokumentene er publisert av hans egen bevegelse: Aḥmadiyyah-gruppen.

Når det gjelder litteraturen skrevet av de muslimske skriftlærde, representerer den et bredt spekter av synspunkter på islam.

2.3.4 Datainnsamlingsprosess

Denne forskningen fokuserte på å sammenligne religiøse kilder, og særlig på å undersøke bøker skrevet av al-Qādiyānī. Med andre ord, ble primærkildene analysert og sammenlignet innenfor rammen av religiøse studier. Forskningsdesignet ble styrket ved å sammenligne muslimske skriftlærdes synspunkter med al-Qādiyānīs skrifter. Når man utfører forskning, hjelper slike sammenligninger med å forhindre misforståelser og feiltolkninger.

Dokumentene som jeg samlet, var offentlig tilgjengelige på den offisielle Aḥmadiyyah-nettsiden (www.alislam.org). Derfor var det en enkel oppgave å påpeke påstandene fremsatt av al-Qādiyānī. Jeg tok i betraktning at al-Qādiyānī skrev sine bøker for å spre sin ideologi, for forståelsen av en kilde og dens motivasjon er nødvendig for enten å støtte eller motbevise den. Når det gjelder litteraturen skrevet av de muslimske skriftlærde, var enkelte nettbiblioteker særlig nyttige, f.eks.: www.shamela.ws, https://waqfeya.net/, www.minhajbooks.com, www.nafseislam.com og www.kitabosunnat.com.

2.4 Profetskapets avslutning og de skriftlærdes forskning

Det finnes ikke en eneste skriftlærd blant det muslimske samfunnet som ikke har diskutert profetskapets avslutning i sine verk eller taler. Skriftlærde har diskutert temaet grundig og i detalj. De skriftlærde har lidenskapelig motbevist den feilaktige trosoverbevisning skapt av al-Qādiyānī angående profetskapets avslutning. De skriftlærde presiserte at den islamske trosoverbevisningen er basert på profetskapets avslutning, og at det er hver muslims plikt å bevare den.

I denne sammenhengen har ulike analyser fokusert på al-Qādiyānīs personlighet, og undersøkt hvordan han gradvis hevdet å være profet, men deretter trakk tilbake sine påstander, for så å komme med motstridende påstander når muligheten oppstod. Analysene har evaluert al-Qādiyānīs uttalelser i lys av Koranen og profetiske tradisjoner, med spesiell oppmerksomhet på hans selvmotsigelser og det han oppdiktet. Alle disse undersøkelsene har bevist at al-Qādiyānīs tro ikke var korrekt. Takket være den entusiastiske innsatsen fra de skriftlærde er det muslimske samfunnet enstemmig om dette spørsmålet.

2.5 Forholdet mellom den nåværende forskningen og de skriftlærdes forskning

De skriftlærde har diskutert dette spørsmålet i dybden, og de begynte å motbevise al-Qādiyānī allerede i hans egen levetid. Denne forskningens resultater og konklusjoner representerer et forsøk på å støtte de skriftlærdes standpunkt. Denne analysen benyttet en systematisk tilnærming for å videreutvikle funnene til disse skriftlærde. Jeg ahrr gjort mitt beste på å tydelig presentere de skriftlærdes prinsipper; denne forskningen kobler sammen alle de viktigste feilene begått av al-Qādiyānī og bruker deretter bevis for å underbygge det korrekte synspunktet.

2.6 Viktighet

Dette temaet er svært viktig, da det er behov for å forsvare den muslimske troen på profetskapets avslutning på grunn av at Aḥmadiyyah-gruppen i Norge skaper misforståesler blant unge muslimer. Muslimer i Norge vet at denne gruppen ikke er ansett som en del av det større islamske fellesskapet, men få mennesker er klar over den faktiske grunnen. De vet ikke hvorfor de skriftlærde erklærer Aḥmadiyyah-gruppen som ikke-muslimer. Troen på profetskapets avslutning er svært viktig innenfor den islamske troen; derfor er det feil å endre eller feiltolke den etter ens egne prinsipper. Denne forskningen er betydningsfull fordi den klargjør den islamske troslæren som kan brukes til å motbevise Aḥmadiyyah-gruppens trosoverbevisning. Denne forskningen er spesielt viktig for unge mennesker som ikke kan lese de opprinnelige islamske kildene.

2.7 Resultater

Forskningen utforsker flere problemstillinger og beviser at al-Qādiyānī ikke bare var villedet angående sin status, men at hans personlighet også gjorde ham uegnet som profet. Ifølge autentiske islamske kilder er profeten Jesus e ikke død. Videre viser alle beretninger om den ventede Mahdī tydelig at al-Qādiyānī ikke er denne personen, og de tre hovedkildene i islam (dvs. Koranen, ḥadīth-litteratur og konsensus) motsier hans påstander.

2.8 Nytte

Jeg ber ikke leserne blindt å følge mine meninger, men oppfordrer dem i stedet til å undersøke og utforske. Emnet er grundig utdypet, slik at leserne kan oppnå en solid forståelse av temaet. I tillegg er denne forskningen ment å hjelpe studenter med å utvikle en interesse for denne vitenskapsgrenen.

2.9 Struktur

Dette innledende kapittelet har presentert forskningens metoder. Det har redegjort for forfatterens metodologiske valg med hensyn til datainnsamling og forskningsdesign. Det andre kapittelet inneholder litteraturgjennomgangen, som diskuterer funnene til andre forskere. Det tredje kapittelet «tilbakevisningen» undersøker al-Qādiyānīs liv og hans trosoppfatninger. Det fjerde kapittelet analyserer og diskuterer resultatene. Til slutt konkluderer det femte kapittelet forskningen ved å tilby et sammendrag og bekrefte forfatterens standpunkt.

2.10 Oppsummering

Hovedmålet er å forklare den riktige trosoverbevisningen angående profetskapets avslutning i islam. Forskningen drøfter grunnleggeren av Aḥmadiyyah-gruppen samt hans tro og uttalelser.

Forskningen baserer seg hovedsakelig på primærdata; på denne måten har forskningsspørsmålene blitt besvart. En kvalitativ tilnærming ble brukt for å oppnå en omfattende forståelse av Aḥmadiyyah-gruppens grunnleggende trosoppfatninger og motivasjoner, samt for å gi innsikt i problemstillingen. Utforskning av al-Qādiyānīs bøker utgjorde hovedmetoden. Med andre ord ble primærkilder analysert og sammenlignet innenfor rammen av religionsstudier. Gjennom forskningen presenteres analytiske kategorier slik at leserne gradvis blir kjent med al-Qādiyānī, hans tidligere og senere trosoppfatninger, og også hans påstander og motsetninger. Etter det fullfører og styrker islamske kilder tilbakevisningen.