Gud ga profeten Moḥammad s overlegenheter og fortrinn som ingen annen profet ble gitt. En av disse enestående overlegenhetene er å gjøre profeten Moḥammad s til den siste profeten. Den rekken av profetene som Gud innledet med profeten Adam e, tok slutt og ble fullkommen ved profeten Moḥammads s komme. Hvis en troende mener at profeten Moḥammads s profetskap er fullkomment og det høyeste, er også vedkommende bundet til å tro og mene at det aldri kan komme en profet etter profeten Moḥammad s. Koranens ord klargjør denne sannheten:

Koranversets ord har i utgangspunktet intet behov for å bli tolket eller klargjort. Gud har tydelig erklært profeten Moḥammad s som den siste av alle profetene. Med andre ord tok profetskapets rekke slutt ved denne profeten s.

Profeten Moḥammad s klargjorde hovedpoenget i koranverset ved flere anledninger. I mange ḥadīth-er berettet etter profeten s, finner vi ordene «det er ingen profet etter meg». Det beviser og bekrefter at det teologiske grunnprinsippet som alle muslimer bygger sin tro på, er i lys av Koranen og ḥadīth-litteraturen. Det finnes omtrent 200 ḥadīth-er som bekrefter at profetskapet ble avsluttet ved profeten Moḥammad s.

Før vi fører vår diskusjon videre med tanke på at profetskapet ble avsluttet, er det viktig at vi tar for oss betydningen og forståelsen av termene khatm og khātam. Det på grunn av at Mīrzā al-Qādiyānī og hans følgere velger å lage sine egne forklaringer og betydninger av disse termene. Basert på koranverset 33:40 og ordene khātam an-Nabiyyīn (خاتم النبيين) i det, er alle muslimske skriftlærde enstemmige om at det betyr at profeten Moḥammads s komme gjorde slutt på profetenes rekke. Det er det som alltid har vært muslimenes konsensus. Men da Mīrzā al-Qādiyānī på 1800-tallet kom med en ny betydning av ordene og koranverset, brøt han med det Koranen, sonnah og det de skriftlærdes konsensus står for. For å oppnå sitt mål, skapte han en ny filosofi og teori i islams historie, og det var «profetenes stempel». Den filosofien forklarte han ved å si at den som blir stemplet med stempelet til profeten Moḥammad s, blir vedkommende en profet ved det stempelets kraft og autoritet. Ifølge seg selv ble Mīrzā al-Qādiyānī en profet ved at profetsstempelet bekreftet ham som en profet. Mīrzā al-Qādiyānī og hans tilhengere har utdypet dette ved flere anledninger.

Al-Qādrī framhever følgende påstander:

Profeten Moḥammad s var profetenes segl, men det betyr ikke at noen ikke vil noen gang få åndelig gunst igjen ved profeten s. Det betyr at profeten Moḥammad s er besitteren av profetseglet, og uten profeten s kan ikke noen få noe som helst av profetseglets gunst […]. Bare profeten Moḥammad s er besitteren av profetseglet. Det er kun profeten Moḥammad s, hvis profetsegl man kan oppnå slik profetskap ved, og man må være en følger av profeten s for det. Det var profeten Moḥammads s iver og medlidenhet som ikke ønsket å la sitt muslimske samfunn være i en mangelfull tilstand.

Det var Guds segl som gjorde at Mīrzā al-Qādiyānī, som følger profeten Moḥammad s, kom til den graden at fra en synsvinkel er han en følger av profeten s og fra en annen synsvinkel er han selv en profet. Det er fordi Gud – allmajestetisk er Hans ære – gjorde profeten s til besitteren av profetseglet. Det vil si at Han ga profeten s profetseglet for den fullkomne nytten, som ingen annen profet noen gang fikk. Det er derfor profeten s ble kalt profetenes segl. Altså oppnår man profetskapet ved å følge profeten Moḥammad s. Profetens s åndelige overføring former en profet, og denne hellige kraften er det ingen annen profet som har fått.

Khātam an-Nabiyyīn betyr at uten profetens s stempel kan ingens profetskap bli bekreftet. Når stempelet stemples, blir det arket en autorisasjon og blir ansett som et attestert sertifikat. På den samme måten er ikke det profetskapet autentisk som ikke bærer på profeten Moḥammads s stempel og bekreftelse.

Basert på talemåten bør ordene khātam an-Nabiyyīn [profetenes segl] være ord som beviser høyere grad enn ordene rasōl Allāh (رسول الله – Guds sendebud), og det innebærer den betydningen at profeten Moḥammad s er profetenes segl. Det vil si at det kommer til å bli født profeter etter profeten Moḥammad s, og disse profetenes profetskaps nivå vil være å kun følge i profeten Moḥammads s fotspor og etablere profetens s lov.

Sannelig, mullaene, våre meningsmotstandere har begått en stor feil når det gjelder betydningen av khātam an-Nabiyyīn [profetenes segl]. Profeten Moḥammad s er den siste profeten, men i den betydning at profetens s ærverdige vesen er profetenes segl. Den personen som klarer å skape profetens s ords og handlings eksempel i sitt indre på en perfekt måte og trår med lydighet og adlydelse på den rette veien og viker ikke et eneste steg hit eller dit, for den personens profetskap er profeten Moḥammads s ærverdige vesen et stempel. Hvorfor er det slik at det er nødvendig for offisielle stempler at det også finnes attesterte sertifikater, for ellers vil det jo være ulogisk å lage stempler? På den måten som Gud den Allopphøyde gjorde profeten Moḥammad s som profetenes segl, er det nødvendig at i den statusen må det finnes profeter som oppnår profetskapets grad ved å følge og stadfeste profeten Moḥammad s. Slik som et ordtak lyder: «Den personen forseglet sine ord ved å si det», det vil si at han har bekreftet det ved sin munn. Det er det som er betydningen av det ærverdige koranverset.

Vi fornekter ikke det at det ærverdige sendebudet s er khātam an-Nabiyyīn, men khatm betyr ikke det som det store flertallet tror om iḥsān, det er noe som strider fullstendig mot den høye og eleverte statusen til det ærverdige sendebudet s: Altså det at profeten s har fått sitt muslimske samfunn til å miste den store gaven av profetskap. Men sannheten er heller den at profeten Moḥammad s er profetenes segl. Nå vil den personen være profet som profeten Moḥammad s bekrefter som profet, for profeten Moḥammad s er stadfesteren av profetene. Ingen profets profetskap kan bekreftes så lenge profeten Moḥammads s bekreftelse ikke er med den profeten. Det er ved denne betydningen vi oppfatter det ærverdige sendebudet s som khātam an-Nabiyyīn.

Det sies at de som har inngått troskapsed [tilhengere av Mīrzā al-Qādiyānī], tror ikke på profeten Moḥammad s som khātam an-Nabiyyīn. Men jeg synes synd på de som sier at det ikke kan komme noen profet etter profeten Moḥammad s, men til tross for den tankegangen kaller de profeten s for profetenes segl. Til hvilken nytte er det seglet, altså stempelet, som ikke kan stemples på et ark og bekrefter ikke et ark i det hele tatt?! Med det for øye, hvordan kan den ærverdige profeten s være khātam an-Nabiyyīn når intet menneske blir stemplet med seglstempelet til profeten Moḥammad s, og ingen blir til en profet etter profeten s. Hvis ikke det finnes noen profet blant profeten Moḥammads s muslimske samfunn, da kan ikke profeten Moḥammad s være khātam an-Nabiyyīn.

I al-Ḥakam utgitt 17.02.1905 har det blitt publisert svar gitt av den første kalifen [Nōr ad-dīn] ved hans velsignede penn til en som spurte. I de svarene finner man tydelige bevis på profetskapet til den lovede Messias [Mīrzā al-Qādiyānī].

Spørsmål: Hvordan kan det være riktig å hevde at man er en profet når profetenes segl s var et sendebud?

Svar: Khātam betyr stempel. Hvordan kan den ærverdige profeten s være et stempel, eller hvem skal få stempelet hvis ikke det finnes en form for profet blant profeten Moḥammads s muslimske samfunn?

Det profetskapet som profeten Moḥammad s har stemplet, vil gjelde, for ellers hvis man mener at profetskapets dør er helt stengt – vi søker Guds vern mot det – vil det jo si at overføring av gunst også er stanset. Det innebærer vanskjebne, og det vil være å vanære profeten s.

Etter å ha påpekt det ovennevnte, presiserte al-Qādrī at disse påstandene forvirrer de troende som ikke har dyp nok kunnskap om profetskapets avslutning.

Fārōqī presiserte at et begrep ikke kan bare tolkes gjennom dens tilsynelatende betydning, men den må bli forstått gjennom dens språklige og faglige betydning.

Al-Madīnah Islamic Research Center førte lignende diskusjon om de samme påstandene til Aḥmadiyyah-gruppen og konkluderte med at disse betydningene og tolkningene deres har ingen rot i islamske kilder, verken språklig eller faglig. Det er ikke slik Koranen tolker sine egne ord, profetens s ord har klargjort det motsatte av Aḥmadiyyah-gruppens påstand og muslimenes første generasjon til nåværende generasjon har forstått det helt annerledes enn Aḥmadiyyah-gruppen. Al-Madīnah Islamic Research Center påpekte også at Aḥmadiyyah-gruppens tolkninger inneholder motstridende betydninger:

Khātam an-Nabiyyīn betyr at det er den profeten s, hvis stempel gjør andre til profeter.

Khātam an-Nabiyyīn betyr den mest overlegne profeten.

Khātam an-Nabiyyīn betyr den profeten s som skal avslutte alle lovgivende profeter, men ikke alle mulige profeter.

På denne måten forandrer de også på Mīrzā al-Qādiyānīs rolle og status.

Aḥmad Yār Khān an-Naʿīmī (1894–1971) diskuterte også de samme betydningene som Aḥmadiyyah-gruppen presenterer om khātam an-Nabiyyīn. An-Naʿīmī fastslo at begrepet khātam er avledet av khatm, og det innebærer ikke meningen «å være andre overlegen» i dette tilfellet. Når man sier khātam i andre tilfeller, slik som khātam ash-Shoʿarā’ (خاتم الشعراء), er det brukt for å uttrykke overdrivelse eller som et forsterket uttrykk. Betydningen er da at det aldri igjen vil komme en slik poet, eller at poesi har tatt slutt ved denne personen. Men i motsetning til dette er Guds ord helligere enn å inneholde slik overdrivelse som ikke har rot i sannheten. Derfor forstår vi at khātam an-Nabiyyīn betyr den siste profeten som det ikke skal komme noen profet etter, for det er sannheten som er i talen.

Etter å ha sett noen betydninger framsatt av Mīrzā al-Qādiyānī og Aḥmadiyyah-gruppen, er det viktig for oss å forstå termen khātam. Når man definerer et koransk begreps betydning, er det betydningsfullt å legge vekt på hvordan det ordet anvendes på det arabiske språket og med hvilke betydninger. Vår følgende diskusjon vil være til nytte for å identifisere og utdype ordet khātams betydning. Al-Qādrī fordypet seg i termene og presenterte følgende forskning, som danner hovedgrunnlaget for denne delen. I tillegg vil kommentarer fra andre forskere bli presentert.

Ordet khātam har blitt overført gjennom to forskjellige resitasjoner av Koranen. Det vil si at ordet har blitt resitert på to måter: khātam og khātim. Ibn Jarīr aṭ-Ṭabarī (838–923) og flertallet av korantolkerne er av den mening at khātim er den beste resitasjonen av ordet, mens al-Ḥasan og ʿĀṣim mener khātam er det: «Koranresitatorene er uenige om resitasjonen av gudsordene wa khātam an-Nabiyyīn. Alle nåtidens koranresitatorer har resitert det med kasrah-tegnet under bokstaven tā’ utenom al-Ḥasan og ʿĀṣim. Med den betydning at profeten Moḥammad s avsluttet profetene.»

I lys av begge resitasjonsmåtene får vi tre former som betydningen beror på:

Khātim som presens partisipp aktiv: Den som avslutter/tilendebringer.

Khātam/khātim som substantiv: Den siste av folket/gruppen.

Khātam som instrumentalis: Seglet som man forsegler med for å lukke/stenge noe, dvs. fullføre/avslutte, altså den siste.

Man kan velge den resitasjonsmåten man vil, fortsatt vil betydningen være som følger: Profeten Moḥammad s er den siste av alle profeter, og det kan ikke komme noen ny profet etter profeten Moḥammad s. Vi fortsetter å undersøke ordet khātam ved å se hva språkekspertene har sagt om det.

3.1.1.1 Ibrāhīm ibn as-Sarī az-Zajjāj (855–923)

Amanpōrī viste til en av islams tidligste filologer, han forklarte følgende om temaet vårt:

3.1.1.2 Moḥammad ibn Aḥmad al-Azharī (895–980)

Abō Isḥāq an-Naḥawī forklarte at betydning av ordet ṭabʿ (طبع) og khatm (ختم) er det samme. Det er nemlig å dekke til noe og feste det hardt, slik at ikke noe skal klare å komme seg inn i det. Slik som Gud sier:

Az-Zajjāj utdypet om gudsordene خَتَمَ اللّهُ عَلَى قُلُوبِهمْ «Gud har satt et segl på deres hjerte […]» at betydningen av khatm og ṭabʿ er det samme. Det er å dekke til en ting og knytte det fast, slik at ikke noe skal komme seg inn i det.

Khātam er enhver tings siste del/fase. Ibn Aḥmad al-Azharī belyste koranverset مَا كَانَ مُحَمَّدٌ أَبَا أَحَدٍ مِّن رِّجَالِكُمْ وَلَكِن رَّسُولَ اللَّهِ وَخَاتَمَ النَّبِيِّينَ «Moḥammad er ikke faren til noen av mennene blant dere; derimot er han Guds sendebud og den siste av alle profetene!»: «Det betyr den siste av alle profeter. Blant navnene til profeten s er al-ʿĀqib (العاقب) som også betyr den siste av alle profeter.»

3.1.1.3 Al-Ḥasan ibn Aḥmad Abō ʿAlī al-Fārisī (900–987)

En av Basras ledende språkeksperter på sin tid tydet også ordet khātim:

3.1.1.4 Ismāʿīl ibn ʿIbād (938–995)

Khitām al-Wādī (ختام الوادي) vil si dalens ytterste område (enden). Khātimah as-Sōrah (خاتـمة السورة) er slutten av et kapittel. Det samme betyr khātam for alle ting.

3.1.1.5 Al-Ḥosayn ibn al-Ḥasan al-Ḥalīmī (949–1012)

3.1.1.6 Ismāʿīl ibn Ḥammād al-Jauharī (d. 1003)

Ordet kommer med både fatḥah-tegnet (a-lyd) og kasrah-tegnet (i-lyd): khātam og khātim, og ordene khaytām (خيتام) og khātām (خاتام) har alle samme betydning. Flertall av ordet er khawātīm (خواتيم). En tings khātimah (خاتمة) er dens endelse. Profeten Moḥammad s er den siste av alle profeter f.

3.1.1.7 Aḥmad ibn Fāris ar-Rāzī (d. 1005)

Khatm er å nå en tings ende. Man sier «jeg fullførte arbeidet (ختمت العمل)» og «koranresitatoren fullførte kapittelet (ختم القارئ السورة)». Khatm betyr også å forsegle noe, og det stammer fra den samme roten. For man forsegler noe etter at den tingen har nådd sin ende [blitt fullført]. Khātam er avledet fra khatm, fordi det er ved khātam det blir fullført [avsluttet]. Profeten Moḥammad s er khātam al-Anbiyā’ (خاتم الأنبياء), for profeten s er den siste av profetene.

3.1.1.8 Ar-Rāghib al-Iṣfahānī (d. 1108)

Tittelen khātam an-Nabiyyīn er på grunn av at profeten Moḥammad s avsluttet profetskapet, det vil si at profetskapet ble tilendebrakt ved profeten Moḥammads s komme.

3.1.1.9 Moḥammad ibn al-Athīr al-Jazarī (d. 1209)

Khātam betyr segl. Når et brev blir forseglet, beskytter seglet brevet og hindrer folk fra å se hva som finnes i det.

3.1.1.10 Moḥammad ibn Mokarram ibn Manẓōr al-Ifrīqī (1232–1311)

Enhver tings khātim og khātimah vil si den tingens slutt og ende. Khitām al-Wādī vil si dalens ytterste kant. Khitām al-Qaum, khātimo-hom og khātamo-hom vil si den siste av folket. Det berettes etter al-Liḥyānī: «Profeten Moḥammad s er den siste av profetene.»

Khātim og khātam er av navnene til profeten s. I Koranen står det skrevet: مَا كَانَ مُحَمَّدٌ أَبَا أَحَدٍ مِّن رِّجَالِكُمْ وَلَكِن رَّسُولَ اللَّهِ وَخَاتَمَ النَّبِيِّينَ «Moḥammad er ikke faren til noen av mennene blant dere; derimot er han Guds sendebud og den siste av alle profetene!» Det vil si den siste av profetene. Al-ʿĀqib er også av navnene til profeten s, og det betyr den siste av profetene.

3.1.1.11 Moḥammad ibn Yaʿqōb al-Fayrōzābādī (1329–1414)

Ordet vil si å forsegle noe. Hvis hjertet er forseglet, vil det si at Gud gjør det hjertet slikt at det intet begriper og heller ikke kommer noe [godt] ut av det hjertet. Når en ting blir khatm vil det si at den når sin slutt. Khātam vil si det som kommer etter alt: på slutten av det, slik som en tings ende og den siste av et folk. Det samme gjelder khātim.

3.1.1.12 Moḥammad ibn Moḥammad Mortaḍá az-Zabīdī (1732–1791)

Odet betyr: en tings ende og det siste av den tingen. Khātam an-Nabiyyīn betyr den siste av profetene. Khātim og khātam er av profeten Moḥammads s navn, det vil si den hvis komme avsluttet profetskapet.

3.1.1.13 Gholām Aḥmad Parwez (1903–1985)

Denne kontroversielle personen i islams historie deler også samme syn som de muslimske skriftlærde. Parwez skrev at khatm betyr å skjule noe eller dekke det til for å stenge det på den måten at noe ikke kommer ut av det. Ordet innebærer også det å nå noes ende. Å stemple noe for å vise at det det er avsluttet, eller forsegle noe og stenge noe er også betydningen av ordet. Khātam an-Nabiyyīn betyr den siste profeten. Å tro at profetskapet eksisterer etter profeten Moḥammad s, er å gå imot Koranens klare lære. Når Koranen er den siste boken, så er også den profeten som har mottatt den, den siste profeten. Det er å være uvitende om profetskapets sannhet, hvis man tror at profeten Moḥammad s kan sette sitt stempel på noen for å gjøre vedkommende til profet. Profetskap er noe gudgitt og ikke noe man selv kan oppnå.

Etter å ha forklart dette, viste Parwez til sin sterke uenighet med muslimer som mener at fenomenene guddommelig avsløring (كشف – kashf) og inspirasjon (إلهام – ilhām) eksisterer. Men det sistnevnte er ikke vår diskusjon i dette tilfellet.

3.1.1.14 Waḥīd az-Zamān al-Kayrānawī (1930–1995)

Denne språkeksperten fra nyere tid viste til forskjellige betydninger av ordets rot, der blant annet betydningene er: når noe blir avsluttet, den siste, stempel, noe man forsegler noe med, et stempel man avskaffer noe med.

3.1.1.15 Rōḥī Monīr al-Baʿlabakkī (f. 1947)

Khātam betyr den siste og avslutning på noe. Khātam an-Nabiyyīn er profeten Moḥammad s som er den siste av profetene. Ordets rot forteller om noe som er fullført og avsluttet.

3.1.1.16 ʿAbd al-Ḥafīẓ al-Balyāwī

Verbet khatama viser til det å stemple noe, fullføre noe, lukke/stenge noe med jord, frata evnen til å forstå noe, enden, sluttresultatet. Vi ser at ordets rot betyr å fullstendig avslutte noe eller stenge noe, så det ikke kan åpnes.

3.1.1.17 ʿAbdollāh ʿAbbās an-Nadwī

Khātam er et stempel, mens khātam an-Nabiyyīn betyr den som forseglet/avsluttet profetenes lange rekke. Profeten Moḥammad s er ikke bare en profet, men den siste profeten. Etter profeten Moḥammad s kan ikke det komme en annen profet i noen som helst form, tilstand eller betydning.

3.1.1.18 Aḥmad Mokhtār ʿOmar (d. 2003)

Khātam betyr den/det siste, og khātam an-Nabiyyīn i Koranen viser til den som avsluttet profetskapet. Fra samme rot finner vi ord som ring, stempel, noe som hindrer noe i å skje ved at man setter segl på det, noe som blir forseglet og avslutning.

3.1.1.19 Det arabiske språkrådet i Egypt

Khātam an-Nabiyyīn: Den siste av dem (profetene), den hvis profetskap avsluttet alle andre profetskap og fullførte dem.

Vi har først og fremst valgt å forholde oss til ledende verk i faget. Disse språkekspertenes verk er kilder som alle muslimer og språkforskere av arabisk refererer til når de diskuterer språkvitenskap og morfologi. Det vil si hvor et ord er avledet fra og hvordan ordet anvendes. Når vi ser på det vi har sett av det språkekspertene har forklart, forstår vi betydningen av koranverset 33:40. Det spiller ikke noen rolle om ordet resiteres khātam eller khātim, ordet betyr uansett «den siste». Språkekspertene ga forskjellige eksempler og klargjorde betydningen. De oppklarte det ordet er avledet av, og hva dets betydning innebærer om det brukes som segl eller siste. De har enstemmig konkludert med at khātam an-Nabiyyīn vil si den siste av alle profeter. Selv om det oversettes som segl/stempel, vil det fortsatt bety at den siste profeten kom og forseglet profetskapet. Den profeten kom og stengte det for alltid. Hvis man nå vil bli en del av det, må man bryte seglet. Med andre ord bryte det Gud har fastsatt. Det vil si at den personen som bryter det seglet, bryter med Guds bestemmelse: khātam an-Nabiyyīn.

Det mest relevante er at muslimer fra forskjellige trosretninger, og selv kontroversielle personer som Parwez, har forstått khātam an-Nabiyyīn som de tidligere muslimske skriftlærde.

Vi kan fullt forvisset konkludere med at ifølge Koranens språk, betyr khātam/khātim «den siste». Det beviser at koranverset som definerer profeten Moḥammad s som khātam an-Nabiyyīn, er et ubestridelig bevis på vårt standpunkt. Khātam har mange andre betydninger, slik som: å fullføre eller oppnå noe på en fullkommen måte, å lukke, stenge, avslutte fullstendig, oppfylle, å gjøre den som gjør noe perfekt til å være perfekt, fullkommengjøre noe, den siste fasen, slutten. Vi lærer at profeten Moḥammad s avsluttet fullstendig, fullførte på en fullkommen måte og tilendebrakte for alltid profetskapet. Tittelen «tilendebringeren av profetskapet» var det Herren Gud selv som ga profeten Moḥammad s i Koranen.